It’s only a dream april 13, 2008

I wanna be adored.

 

Suddenly, every small thing reminds me of you.

Your smell, your jacet, your music.

Your ways, I guess.

I try to forget, I’m almost there,

I just need you to know

that I care

and i miss you.

 

When we were one,

and you were everything

When we were forever,

and you were mine.

 

Why,

can’t I even miss you,

is even that a sin?

When our world is broken,

we pretend not to be touched.

I am

I am

 

In dreams

you adore me,

like i once adored you

’cause I know by now

It’s only a dream

It’s only a dream

Smoke april 13, 2008

Smoke was issuing from the train windows.  Bluish grey, slowly spiralling into the sky.  It looked so innocent, friendly and unharming, but still he dared not approach it.  The others were gathered nearby.

Soon it would be too late.  The smoke mystified him.  It neither looked nor smelled like ordinary smoke.  It was more like light made liquid, og some kind of creamy gas.  If something like that’d existed.  It didn’t look like that kind of substance that’d kill a trainfull of people just like that.  Or, maybe that was exactly how it was supposed to look, innocent romantic, mystical and mortifying all the same.  Substances like that had some authority, it was something we both wanted and feared more than anything. 

He couldn’t smell anything, but then he daren’t inhale as much as he’d like, he was still scared.

Even when the smoke spiralled upwards it didn’t seem to move.  It was like one of these toys shaped like long spiralled sticks.  You could hang it in your window, and when the wind blew it appeared to travel upwards.  But, it didn’t move, it just turned.  It was the same thing about the smoke, it was like an optic illusion. 

It weightlessly creamed it’s way through the air.  Through his mind.  He became dizzy.  At first he didn’t notice, but funny pictures started to form in his head.  There were shapes and blurs, weird colours that followed odd smells and figures.  Everything started to curl and swirl, but wait.  Suddenly it alle felt familiar.  At last.               

Alice Cooper april 7, 2008

Alice Cooper, rest in peace.  It’s been 20 years now, but we still miss you.  Eller nei.  For Alice Cooper døde ikke den syvende april 1988.  Men, i følge P3 var det usansynlig nære på. 

Som noen kanskje vet gjorde Alice Cooper en vane av å “dø” på scenen, for så å gjenoppstå.  Han har blitt skutt, giljotinert og hengt på scenen.  Alt var jo bare triks, og trikset med hengingen var et ekstra tau rundt livet som var akkurat litt strammere enn løkken rundt halsen; nyttig hvis du bare har tenkt å late som om du blir hengt.  Den skjebnesvangre dagen 07.04. skulle altså Alice Cooper bli hengt på scenen, og det var akkurat det som hendte.  Sikkerhetstauet røk, og der dinglet Alice Cooper.  Publikum trodde alle at han faktisk døde.  Heldigvis så var det en dyktig scenearbeider som fikk kappet tauet, og reddet livet til shockrock-artisten, som alt hadde svimet av og begynte å bli blå.  Det er var ikke mange sekunder om å gjøre at han døde der på scenen. 

Dette var selvfølgelig ikke nok for Alice Cooper, som fortsatte konserten – riktignok uten galgestuntet.  Nå hører jeg at Alice Cooper faktisk planlegger å dø på scenen, kanskje hele episoden med hengingen var iscenesatt?  Dette stemmer desverre ikke helt med hans egne uttalelser: Hans yndlingsmåte å “dø” på er faktisk giljotinen.  Da var det jo bra for ham at galgen ikke depte ham, så kan han kanskje få giljotinen likevel.  Det er visstnok så artig å se bladet komme farende mot seg, så det kan jeg på vegne av Alice Cooper anbefale til den vide verden av suicidale selvskadere.  IKKE derimot prøv å heng dere på en scene, for der er det altid en eller annen brysom scenearbeider.

Men for all del, ikke ta selvmord.  “Suicide is not chosen; it happens
when pain exceeds
resources for coping with pain”  Så:  Don’t be in pain.  Cope with your pain. 

“Suicide is a permanent solution to a temporary problem”

Mer tid april 6, 2008

Her kommer et forslag angående tidsklemma, dårlig tid og alt det der…

I Magasinet Dagbladet står det et ganske interessant intervju med Jens Stoltenberg.  Her kommer det frem noen spennende tall vedrørende den økende levealderen i Norge.  I følge ham øker levealderen i Norge med hele 70 døgn i året.  Det vil si 5 timer hvert døgn.  I følge Stoltenberg har vi altså 5 timer til gode hvert døgn, der vi kan sove, spille dataspill eller lese en god bok.  Og likevel har vi dårligere tid enn noen gang før.  Jeg er sikker på at Jens Stoltenberg er enig i at dette ikke henger sammen.  Samfunnet burde tilrettelegges på en slik påte at vi kunne nyttiggjøre oss all denne ekstra tiden, og ikke stresse gjennom livet slik vi gjør.  Slik som ting fungerer nå sparer vi all den ekstra tiden til vi er 83 år, og kan vanne potteplantene på terassen 70 døgn ekstra.  Det burde være mye bedre å være ferdig med livet akkurat når det er ferdig, i steden for å ha masse dødtid igjen på slutten.  For meg ser dette ut som en genial løsning, og jeg for min del kommer til å tilpasse livet mitt dette, og sette av 5 timer til kos hvert døgn.  Hm.  5 timer til  får jeg vel si.

PS.  Hahaha, Brann tapte 2-4 mot Ålesund!! Suckerrrs..

Dikt april 3, 2008

Kristina e sjuke ein dag.  Ka skjer då? hu skrive dikt!?

(Diktene vil først og fremst takke for den flotte introen)

* * *

* * *

* * *   

Motvillig

går alt videre

* * * 

* * *

* * *

mangel på planer

mangel

mange har planer

ingen

planer

ingen tid

tiden har ingen planer

Oss uten planer

mot livet

* * *

* * *

* * *

livet er en samling planer

planløst sammensatt

rammet inn

av målrettede mennesker

vi som står igjen

Oss uten planer

samler oss om livet

usikre

* * *

* * *

* * *

Overflødig

Nytteløst

Ubarmhjertig

Unyttig

Hva er vel det?

* * *

* * *

* * *

at det går an

så jævlig dum

nytter det nå

ikke faen

* * *

* * *

* * *

Lys

Det er alltid

et lys

like irriterende

hver bidige gang

at det alltid finnes et lys

blå himmel

det er alltid

blå himmel

ett eller annet sted

på veien

en blå himmel

stjerner

det er alltid

en stjerne

like skimrende

og påståelig

hver bidige gang

må det alltid være en stjerne

Fakkeltog! april 2, 2008

I mårå ska alle t Stavanger å bæra  fakler i tog! 20.30, be there!

Me protestere altså fordi di har tenkt å kutta i støtten t voldtektsmottake i Stavanger, å d finne me oss kje i, me voldtektsbølge å alt!

So; BE THERE, TAKE A STAND!

Go natt =)

Café Sting april 2, 2008

‘For gikk du på Sting, var alt håp ute.  Homser, leseber, punkere.  Amoralske folk med farlige vaner og enda farligere smak.  Samfunnets kloakkrotter, en kaste av oppviglere*, selvforelskede, arrogante mennesker, verre enn kommunistene og sosialistene.  Lenger ned i fortapelsen enn Sting-folket var det umulig å komme.  (…) Alt de kan gjøre er å ødelegge.  De spiser hvitløk og drikker flytende LSD, de leser sadistiske bøker og abbonerer på Klassekampen. (…) Nede i baren sitter en mann med aids og spiser sjokoladekake.’

* Ville bare sei for di så kanskje ikkje vett d, att oppvigler betyr urostifter, eller agitator (tenk engelsk)

Henta fra Tore Renbergs “Kompani Orheim”.  Mye bra og koselige lesning der, syns dette va spesielt morsomt.  D versta e atte mormor seie akkurat d samma! 

Artig.  God Onsdag!