Alice Cooper april 7, 2008

Alice Cooper, rest in peace.  It’s been 20 years now, but we still miss you.  Eller nei.  For Alice Cooper døde ikke den syvende april 1988.  Men, i følge P3 var det usansynlig nære på. 

Som noen kanskje vet gjorde Alice Cooper en vane av å “dø” på scenen, for så å gjenoppstå.  Han har blitt skutt, giljotinert og hengt på scenen.  Alt var jo bare triks, og trikset med hengingen var et ekstra tau rundt livet som var akkurat litt strammere enn løkken rundt halsen; nyttig hvis du bare har tenkt å late som om du blir hengt.  Den skjebnesvangre dagen 07.04. skulle altså Alice Cooper bli hengt på scenen, og det var akkurat det som hendte.  Sikkerhetstauet røk, og der dinglet Alice Cooper.  Publikum trodde alle at han faktisk døde.  Heldigvis så var det en dyktig scenearbeider som fikk kappet tauet, og reddet livet til shockrock-artisten, som alt hadde svimet av og begynte å bli blå.  Det er var ikke mange sekunder om å gjøre at han døde der på scenen. 

Dette var selvfølgelig ikke nok for Alice Cooper, som fortsatte konserten – riktignok uten galgestuntet.  Nå hører jeg at Alice Cooper faktisk planlegger å dø på scenen, kanskje hele episoden med hengingen var iscenesatt?  Dette stemmer desverre ikke helt med hans egne uttalelser: Hans yndlingsmåte å “dø” på er faktisk giljotinen.  Da var det jo bra for ham at galgen ikke depte ham, så kan han kanskje få giljotinen likevel.  Det er visstnok så artig å se bladet komme farende mot seg, så det kan jeg på vegne av Alice Cooper anbefale til den vide verden av suicidale selvskadere.  IKKE derimot prøv å heng dere på en scene, for der er det altid en eller annen brysom scenearbeider.

Men for all del, ikke ta selvmord.  “Suicide is not chosen; it happens
when pain exceeds
resources for coping with pain”  Så:  Don’t be in pain.  Cope with your pain. 

“Suicide is a permanent solution to a temporary problem”